Torgbloggen 7.3.2018 Stig Bang-Andersen

Smarte løsninger for framtidens kommuner

Hva er en «Smart City» og hvordan påvirker teknologiutviklingen kommunenes samfunnsplanlegging? Mye handler om å utnytte felles ressurser optimalt, øke steders produktivitet, samt å redusere klima- og miljøproblemer.

Smart Cities er et begrep og en stadig voksende tankegang som brukes over hele verden og som forklarer hvordan byer og steder skal utvikles til å bli bærekraftige og moderne samfunn der både økonomisk, sosiale og miljømessige verdier fullt ut preger alt vi gjør og skaper. Det handler om å planlegge for framtidens samfunnsutfordringer som ofte må løses i fellesskap, enten det er eldrebølge og folkehelse, organisasjonsutviklingsprosesser, digital transformasjon, integrerte transportløsninger eller mer effektiv energi- og ressursutnyttelse for bedre klima og miljø.

Hvor suksessfull eller «smart» en by er måles gjerne ved en rekke indikatorer innenfor økonomi, energi, transport, helse, skole og styresett for å nevne noen. En modell som ofte er brukt er Smart City hjulet, som har sitt opphav fra Siemens og Wienna University of Technology.
Hvor suksessfull eller «smart» en by er måles gjerne ved en rekke indikatorer innenfor økonomi, energi, transport, helse, skole og styresett for å nevne noen. En modell som ofte er brukt er Smart City hjulet, som har sitt opphav fra Siemens og Wienna University of Technology. (kilde)

Det handler ikke bare om små justeringer, men grunnleggende og omfattende endringer i organisasjonsstruktur, planprosesser, samhandling og andre måter å løse oppgavene på. Det stiller krav til omstilling, nytenking, hurtighet, risikovillighet, prøving og feiling.

Å være en smart og innovativ kommune handler ikke bare om å ta i bruk ny teknologi og se innovative løsninger. Det handler vel så mye om å involvere innbyggerne i å finne gode, framtidsrettede løsninger. Samskaping innebærer å snu tankegangen i offentlig sektor fra å løse problemer for innbyggerne til å skape de beste løsningene sammen med dem. Samskaping kan gi avkastning i form av nye og bærekraftige løsninger. På dette feltet har verktøy for måling av effekt i liten grad blitt tatt i bruk.

Det finnes mange muligheter i EUs programmer, både verktøy og nettverk, som nordiske aktører kan gjøre seg nytte av. Både i Norge og Finland skjer det for tiden mye spennende arbeid på dette feltet, og jeg har fått muligheten til å utforske mange av disse stedene, og diskutere med fagfolk og eksperter hvordan man planlegger for framtidens kommuner.

Helsingfors kommune skal de neste 30 årene vokse med rundt 220 000 nye innbyggere. Det betyr selvsagt at det blir mindre plass å bo på, samt nye måter å jobbe på. På et seminar arrangert av Nordisk kulturkontakt, ble revolusjonen som nå pågår i arbeidslivet tydeliggjort. Denne er definert av blant annet sosial, etisk og økologisk bærekraft, demografi, digitalisering og robotisering. Forholdet mellom arbeid og inntekt, læring og utdanning, og framtidens arbeidsliv er særlig relevant fordi den tradisjonelle forståelsen av arbeid, faglig kunnskap og dermed også de grunnleggende prinsippene i velferdssamfunnet, utfordres. Da må en tenke nytt og involvere flere yrkesgrupper som for eksempel designere i planleggingen. Den finske regjeringen har nå ansatt flere designere for å få prosess- og designtenkning og bedre samhandling mellom departementene. I workshopen fikk vi som deltakere også bruke tjenestedesign som verktøy til å planlegge for det ukjente: Det viktigste spørsmålet en som planlegger må stille seg er «hvorfor?» – Hva er det reelle behovet, hva skal utvikles, og for hvem?

Kollaborativ design handler om å involvere deltakere i diskusjonen. Her fra workshop hos Nordisk kulturpunkt.
Kollaborativ design handler om å involvere deltakere i diskusjonen. Her fra workshop hos Nordisk kulturkontakt.

Under workshopen kom flere løsninger for framtidens arbeidsliv fram fra idéstadiet.
Under workshopen kom flere løsninger for framtidens arbeidsliv fram fra idéstadiet.

For et år siden utga tankesmien Demos Helsinki sin scenariorapport ”Work 2040” som beskriver arbeidslivets fremtid. Ifølge rapporten vil arbeidets natur i fremtiden være fleksibel, eksperimentell og samarbeidende. På tross av økt automatisering og robotisering vil behovet for menneskelig arbeidskraft fortsatt være tilstede. Både manuelt rutinearbeid og kognitive arbeidsoppgaver vil enkelt kunne automatiseres, mens arbeid som krever empati, samt det å kunne lede og motivere andre er vanskeligere å erstatte. Dermed vil det fortsatt være jobb til mennesker innenfor områder som ikke kan defineres på forhånd. Det vil si at dersom en oppgave kan forhåndsdefineres, er det antakeligvis noe en kan be en maskin om å utføre. Dersom du på forhånd ikke vet hva som må gjøres, hva utfordringen eller problemet er, vil det det fortsatt være behov for menneskelig arbeidskraft.

Den gamle fiskehavnen i Helsingfors blir nå smart og urbanisert.
Den gamle fiskehavnen i Helsingfors blir nå smart og urbanisert.

De nye bydelene i Helsingfors får nå vakuumdrevet underjordisk avfallssystem.
De nye bydelene i Helsingfors får nå vakuumdrevet underjordisk avfallssystem.

Smart Kalasatama er et eksempel på hvordan en bydel i Helsingfors transformeres fra en gammel fiskehavn til et urbant bo- og arbeidsområde med et aktivt samarbeid mellom kommunen, næringsliv, utbyggere og innbyggere. Rundt 3 000 mennesker bor der i dag, og når bydelen er ferdig utviklet i 2035 blir det 25 000 innbyggere og rundt 10 000 arbeidsplasser. Smarte løsninger som fleksible strømnett, kombinert mobilitet (hvor offentlig og privat transport kombineres), nettverk for fjernvarme og -kulde, samt et underjordisk avfallsug som transporterer kildesortert avfall, bygger opp under visjonen om å gi innbyggerne «én time ekstra i døgnet».

Innovative avfallsløsninger inngår også i den sirkulære økonomien, hvor Finland, i følge World Economic Forum, leder utviklingen som det første landet med en nasjonal handlingsplan på plass. Sirkulær økonomi er en økonomi som er designet for å unngå avfall som ikke kan utnyttes videre. Også her spiller kommunesektoren en nøkkelrolle. Samen med innovasjonsfondet Sitra, har det finske kommuneforbundet samlet inn de mest interessante eksemplene på sirkulær økonomi i de finske kommunene, som skal presenteres denne våren. Norsk kommunesektor har også kommet i gang med arbeidet, og flere av eksemplene er skalerbare og mulig å ta i bruk på tvers av landegrensene.

Östersundom er et særlig interessant eksempel i den finske hovedstadsregionen, hvor kommunen i fellesskap med Sitra har utarbeidet en «Smart & Clean-visjon» hvor en planlegger for en CO2-nøytral kommune innen 2035. Målet med visjonsarbeidet har vært å etablere mål for symbiose mellom industri og offentlig sektor, samt gjøre en ressursstrømanalyse for å synliggjøre muligheter innen både bioøkonomien og den sirkulære økonomien når den nye bydelen nå planlegges.

Slik ser sirkulær økonomi ut i Finland. Innovasjonsfondet Sitra har identifisert fem innsatsområder.
Slik ser sirkulær økonomi ut i Finland. Innovasjonsfondet Sitra har identifisert fem innsatsområder. (kilde)

Mange av utfordringene som store, tett befolkede kommuner i framtiden møter, vil også måtte løses i mindre urbaniserte områder. Det er derfor viktig å skape arenaer for god delingskultur hvor gode eksempler kan deles og videreutvikles. Erfaringsdeling er sentralt når det gjelder utnyttelse av ressurser innenfor hele den offentlige virksomheten, hvor også innbyggerne, akademia, lag og foreninger og næringsliv bidrar med sin kompetanse.

En ting er sikkert, og det er at framtidens kommuner i større grad vil handle om samskaping mellom de offentlig ansatte og de som bor der, om smarte og innovative løsninger på samfunnsutfordringene.

Dela artikeln

Kommentera

E-postadressen publiceras inte. Obligatoriska fält är märkta *